H.C. Andersens Eventyr

Det var engang en keiser som bestilte et antrekk som skulle være så fint at det kun var verdens klokeste øyne som skulle kunne se dem - og han marsjerte stolt ned hovedgaten... uten klær!

Den unge Johannes dro ut i verden med den vakre prinsessen i tankene og fikk selskap av en mystisk og spennende følgesvenn...

Det var en gang en liten havfrue som på sin 15-års fødselsdag fikk lov til å se verden over havet. Hun ble uhelbredelig forelsket i en ung og vakker prins...

Snømannen ville ikke høre på advarslene til hunden. Den var forelsket i den flotte og glittrende kakkelovnen inne bak vinduet!

I skogen kom loppen og gresshoppen til å krangle med den merkelige blikkbillen om hvem som kunne hoppe lengst.

Det var engang en nattergal som sang så vakkert at selv keiseren av Kina måtte felle en tåre.

Snurrebassen elsket ballen av hele sitt hjerte.

Da den gamle gatelykten skulle pensjoneres fikk den en flott avskjedsgave av vennene sine, vinden, skyen og stjernene.

Det var engang en andunge som ikke lignet på de andre andungene.

Da kongen giftet seg med en ny og ond dronning, ble den stakkars prinsesse Elisa sendt bort, og hennes 11 elskede brødre ble forvandlet til ville svaner!

Det var engang en tinnsoldat med kun ett ben, men et stort hjerte.

Skarnbassen var en rappkjeftet krabat! Han ble så fryktelig misunnelig da keiserens hest fikk nye gullsko!

Det var engang en ung prins som kledde seg ut som grisepasser for å få den vakre prinsessen til å elske ham som den han virkelig var...

Professoren ville så gjerne være luftkaptein. Sammen med sin dresserte loppe gjorde han alt han kunne for å samle nok penger til å bygge en ballong.

Johan solgte familiens fine hest for en sekk råtne epler, men allikevel ble han ikke skjelt ut da han kom hjem til mor Gerda.

Det var engang en høne som mistet en fjær.

Ole Lukkøye kommer med paraplyen sin og tryllestøvet om kvelden og sender en liten gutt ut på magiske reiser og eventyr...

Det fantes ingenting da Sven skulle arve farens formue. Ikke annet enn en tom og tilsynelatende ubrukelig koffert...

Det var engang to barn, Gerda og Kay, som var de beste venner i hele den vide verden.

Det var engang to barn, Gerda og Kay, som var de beste venner i hele den vide verden.