En juninatt i 1993 skjærer en kvinne av sin manns penis, tilsynelatende under et raserianfall. John og Lorena Bobbitts konkurrerende versjoner av angrepet eksploderer i den internasjonale pressen og siver inn i rettssalen. Nasjonen velger side idet en ny kamp mellom kjønnene nærer en glupsk 24-timers nyhetssyklus.

John ble frikjent og ble kjendis mens Lorena sto for retten, med en mulig dom på flere tiår i fengsel hengende over seg. Kameraer spilte inn prøvelsene mens aktorer kalte henne et sjalu hespetre, en løgner og en tyv. Selv om John viste seg å være et dårlig vitne og advokatene viste til årevis med partnervold, var det tvilsomt at de kunne bevise at hun var utilregnelig da hun kappet av penisen.

Da Lorenas rettssak begynte igjen, var alle enige i at hun hadde blitt mishandlet. Men var hun utilregnelig da hun angrep John? Millioner var limt til TV-en da vitnemålet nådde natten da hun mistet kontrollen. Advokatene hennes måtte vise at hun var påvirket av en "uimotståelig impuls", et forsvar som sjelden fungerte. Idet alt lot til å være imot henne, inntok et overraskelsesvitne rettssalen.

Millionvis av TV-tittere satt limt til TV-en for å se hvilken skjebne Lorena ville få. Ville hun bli erklært skyldig og deportert? Erklært ikke skyldig og gitt en sjanse til å begynne på nytt? John og Lorena skulle komme til å legge ut på helt forskjellige veier: John jaget berømmelse i en selvdestruktiv nedtur, mens Lorena måtte lære seg å godta arrene etter prøvelsene sine, samme hva dommen ble.