"Når jeg kjører i kabrioleten, blir jeg minnet om at jeg også kan skifte gir, ta sjanser, takle besværligheter — og overleve tragedie. Partneren min sier med tårer i øynene: 'Du elsker den bilen. Og mannen din var en enestående mann.'"

"Jeg er så å si en vampyr — jeg legger meg rundt 08.00 eller 09.00 og våkner rundt 16.00 eller 17.00. De første datene går vanligvis greit fordi de er om kvelden, men komplikasjoner oppstår raskt."

"Vi møttes på et tog. Seks perfekte, flørtende timer. Starten på en kjærlighetshistorie? Vi satte vår lit til universet og utvekslet ikke telefonnumre. Av og til er ikke en romantisk plan nok."

"Han var alt en tiårig jente kunne håpe på i en gutt. Det var skjebnebestemt: Jeg var forelsket. Jeg begynte å lure på om gløden fra brudekjolen min ville få ham til å se gusten ut. Jeg begynte å legge en plan hvor han og jeg endte opp 'sammen for evig', slik det sto i alle skrivebøkene mine.

"Når jeg ser tilbake, burde jeg ha visst hvem jeg var første gang jeg lette etter en quiz kalt 'Er jeg skeiv?'. Men det gjorde jeg ikke."

"Et par måneder senere var jeg på venterommet til psykologen for å betale for mitt fjerde gode gråteanfall, da en kvinne med et barn kom inn. Først kjente jeg henne ikke igjen, men så husket jeg ansiktet hennes. 'Er du kona til fyren kona mi har et forhold til?' spurte jeg taktløst. 'Ja', sa hun. 'Men vi er ikke sammen lenger.'"

"Jeg husker ikke etternavnet hans. Han var kjekk, med et pent smil og knallblå øyne. Sexen var god, tror jeg. Vi fikk ikke bli så godt kjent, og kom aldri til å bli det."

"På denne kvelden, lenge etter vi hadde kastet inn håndkleet for oss, var vi der igjen, og krabbet tilbake inn i ringen, men denne gangen ble det annerledes. Vi ante bare ikke hvor annerledes det kom til å bli, og hvor raskt."